«Hver strek teller»: Trine Nordkvelle om originalene og arven etter Kjell

Hva er egentlig en original når kunstneren brukte kopimaskin og korrekturlakk? Det spørsmålet gir kunsthistoriker Trine Nordkvelle hodebry, og det er nettopp derfor jobben hennes er så spennende.

Trine Nordkvelle har jobbet i grafikk- og tegningsamlingen ved Nasjonalmuseet siden 2010, etter en mastergrad om Edvard Munch og japanske tresnitt. Hun sitter i styret i Aukruststiftelsen, var med i juryen for Kjell Aukrust legat for unge tegnere, og har ledet arbeidet med å registrere stiftelsens tegningsamling.

I denne episoden av «Arven fra Kjell» møter hun kulturpedagog Lage Thune Myrberget til en samtale om originalene, maleren Kjell og hvordan kunsten hans skal leve videre.

Et personnummer til hver tegning

Hver tegning har nå fått sitt eget inventarnummer, en plassering og et fotografi, omtrent som et personnummer og en adresse. Stiftelsen tok i bruk samme registreringssystem som mange museer bruker, og ansatte en kunsthistoriker i ett år for å gå gjennom hele samlingen med titler, dateringer og teknikk. Nå kan man også finne en tegnings «søsken»: forarbeider og varianter av samme motiv.

Arbeidet har allerede fått betydning. Da den nyeste Flåklypa-filmen ble laget, kunne filmskaperne lete gjennom Kjells originaltegninger av biler. Mange av bilene i filmen bygger på tegninger han laget selv.

Tegneren, forfatteren og maleren

Kjells særegne talent er vanskelig å dele opp, mener Nordkvelle. Tegneren og forfatteren går hånd i hånd, og noen ganger er det like mye teksten som forklarer tegningen som omvendt. Han tok utgangspunkt i menneskene han møtte i Alvdal, og gjorde det spesifikke universelt.

Færre vet at Kjell også var maler. Stiftelsen eier nærmere 200 malerier, gouacher og akvareller. I dem ser man impresjonisme, ekspresjonisme og fauvisme, med ekko av Munch, Matisse og Cézanne. Han prøvde seg fram, men fant kanskje aldri helt sitt eget uttrykk der. Det fant han i streken.

Tegning er et vanskeligere medium, forklarer hun. En feil strek kan ikke males over, og hver eneste strek blir en del av det ferdige bildet. Derfor elsket Kjell kopimaskinen og korrekturlakken. Med dem kunne han ta bort, flytte og sette sammen til han fant uttrykket han ville ha. For dem som i dag skal avgjøre hva som er originalen, gir det nye spørsmål.

Et barns blikk og en klimaforkjemper

Nordkvelle forsker selv på maleren Thomas Fearnley og en isbre han malte i Sveits i 1838. I dag er breen nesten borte, men den gangen var folk redde for at breene skulle vokse. Klimaet finnes også i Kjells verden, påpeker hun, for Ludvig er en svoren miljøforkjemper. Hun liker også det lave perspektivet i mange av tegningene, som om et barn ligger i gresset og ser opp på landskapet.

Humor med dybde

Som jurymedlem ser hun etter særpreg, en gjenkjennelig stil i både strek og innhold, og god komposisjon. Hun innrømmer at hun er svak for humor, men den må ha dybde. Hun mener det er viktig å støtte den analoge tegningen i en tid der kunstig intelligens tar over mye. En god tegning fanger noe man ikke helt kan sette fingeren på.

Rådet til unge som vil lage bilder, er enkelt: finn fram blanke ark og fargestifter og sett i gang. Kopier gjerne andre først. Slik har kunstnere lært i generasjoner, og slik gjorde Kjell også.

Arven lever, sier hun, i filmer, bøker og snart i en studiesal på Huset Aukrust der originalene blir tilgjengelige for forskning. Mange sider ved Kjell er ennå ikke utforsket, som reisetegningene hans. Stiftelsen deler hvert år ut masterstipend til studenter som vil skrive om ham, og søknadsfristen er 1. november.

«Arven fra Kjell» er produsert av StoryPhone i samarbeid med Fabelaktiv og Huset Aukrust. Støttet av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen Hedmark og Innlandet fylkeskommune.

Episodebeskrivelse for Acast, Spotify og Apple Podcasts

Hva er egentlig en original, når kunstneren brukte kopimaskin og korrekturlakk?

Kunsthistoriker Trine Nordkvelle har jobbet med tegninger og grafikk i Nasjonalmuseet i over 15 år, sitter i styret i Aukruststiftelsen og har ledet arbeidet med å registrere tusenvis av Kjell Aukrusts tegninger.

I denne samtalen med kulturpedagog Lage Thune Myrberget forteller hun hvorfor hver tegning trenger sitt eget «personnummer», hvordan filmskaperne fant bilene til den nyeste Flåklypa-filmen i arkivet, og hvorfor maleren Kjell er langt mindre kjent enn tegneren. Hun deler også hva hun så etter som jurymedlem for legatet til unge tegnere, og hvilke sider ved Kjell som fortsatt venter på å bli forsket på.

En samtale for alle som er nysgjerrige på hva som skjer bak kulissene når en kunstners arv skal tas vare på, og for unge som lurer på hvordan man kommer i gang med å lage bilder.

En produksjon av StoryPhone i samarbeid med Fabelaktiv og Huset Aukrust, støttet av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen Hedmark og Innlandet fylkeskommune. Følg Huset Aukrust der du lytter på podkaster.