Lyd er viktig. Viktigere enn vi skulle tro. Når vi skal produsere en byvandring er lyd blitt svært viktig. Tekst, bilder og film låser publikum til skjermen, mens lyd fristiller publikum til å bevege blikket. Ved å bruke lyd i formidlingen kan vi i mye større grad aktivere publikum.
Dette gjenspeiles i utforming av manus. Det gjør at vi skal ta en rekke valg. Utforming av taletekst, valg av stemme, eller stemmer, skuespillere, fagpersoner, innspilling og språkversjonering. I tillegg har vi ansvar for å vurdere lyddesign som bruk av effekter, historiske lydklipp, musikk og kontemptum. Til slutt blir redigeringsjobben mer omfattende, men produktet: Mye mer interresant!
I dette blogginnlegget vil jeg vise noen eksempler på lyden av tekst. Dette handler om hvordan lyden av teksten påvirker vår opplevelse og vurdering av teksten.
I byvandringer er lyd høyt prioritert. Teksten i appen kan utfylle det som sies og en hyperlenke kan hjelpe brukeren enda dypere inn i en tematikk. Lyden av teksten/språket får en viktig rolle og det må gjøres noen vurderinger av oss som jobber med dette.
Noen ganger skal det være en kjent karakter, mens andre ganger skal det kun formidles fakta. Skal det være en autentisk person? Trenger prosjektet og innholdet språkversjoner? Må det være både bokmål og nynorsk? Hva med samisk? Er vi ute etter inntrykk eller uttrykk, eller begge deler? Kan talesyntese være godt nok?
Digital dialekt
Universal utforming har krevd at offentlig nettsider også kan lyttes til. Det være seg NAV, Skatteetaten eller Regjeringens nettsider. Dette skjer med hjelp fra talesyntes. I over 10 år har det vært slikt tilbud om talesyntes for syns- og hørselshemmede. I dag har vi også synkron teksting av tv-sendinger og silmultanoversettelse fra Engelsk til Norsk på nettTV.
Teknologien er kommet veldig langt på dette feltet. Når vi f.eks. kjører bil og bruker Google maps er det talesyntese som veileder oss til rett adresse. Den samme digitale algoritmen kan levere veiledning på et enormt mangfold av språk. Teknologien er flerspråkelig.
Vi aksepterer i større grad talesyntese når vi skal orientere oss på andre språk enn eget morsmål. Som nordmenn har vi høyere aksept for bl.a. engelsk og tysk talesyntese, men blir mer skeptiske til tekst formidlet på norsk. Dette skyldes ikke bare kvalitet på lyden, men fordi vi gjerne "tolker" mer inn i eget språk. Vi leter etter nyanser med mening slik at vi kan forstå budskapet på et dypere nivå - skjult i lyden av språket. Det er derfor lett for oss å kritisere den "digitale" dialekten.
Samtidig må vi huske på at det er et enormt mangfold i norsk dialekter. Det kan være vanskelig for en i Trønderlag å forstå en som taler Vinjedialekt. På bygda i Voss området og nede ved Stavanger/Rogaland er det f.eks. vanskelig for østlendinger å forstå meningen. For oss som produserer innhold blir det derfor viktig å velge dialekt når dette gir en merverdi for produktet. Det er tilfelle i dette prosjektet.
StoryPhone har nemlig levert et prosjekt knyttet til Edvard Munch. Han er født på Løten. Der er det dialekt. Her skal dere få høre noen ulike versjoner av samme tekst. Husk at dette er en fortellende tekst som inviterer til mer dramatisering enn en faktabasert tekst.
Det er ca. samme tekst som er lest inn med ulike teknologier, intensjoner og budsjetter. Hva syns du? Hvilken versjon er "god nok" for ditt prosjekt?
I dette prosjektet endte vi opp med å bruke skuespiller, musikk og lyddesign. Historien trengte den varmen og følelsen av autentisk formidling. Vi trengte også dialekt slik at lytteren får lyden av "Løten" når man ferdes i Edvard Munch sitt barnsdoms landskap.
Vi tok også hensyn til den formidlingen som foregår på Munchsentert. Derfor ble manus utarbeidet i prospektivt perspektiv: "Hva ledet frem til at Edvard Munch ble født i Løten?".
Dersom vi skulle formidlet tekniske beskrivelser av maskiner eller åpningstider og adresser kunne talesyntese fungert godt nok. Det kommer garantert et blogginnlegg om en slik produksjon vi gjorde i sommer.
StoryPhone kan lett produsere en audiotur på tre språk i løpet av to-tre dager. Språkvask kan også skje online. Og hva tror du skjer om talesyntesen får lyddesign? Her er det mange muligheter og det er viktig med kvalifiserte valg som passer innhold og målgruppe. En omfattende enkeltproduksjon kan f.eks. komme i veien for et mangfold av vandringer. Det går bl.a. an å søke finansiering til oppgradering senere. I 2021 trenger Nordmenn tilbud. Skal vi vente?
Komen