Forhistorien

​

​

Historien om vannforsyning i Hamar er like gammel som byen selv, som ble etablert i 1849. Allerede fra starten av slet byen med å finne en pålitelig vannkilde. Mjøsa var den naturlige kilden, men på grunn av byens egen forurensning, særlig fra kloakkutslipp, ble vannet ofte udrikkelig og helsefarlig. Tidlig på 1850-tallet ble det gjort forsøk på å regulere vann- og avløpssystemene, blant annet ved å bygge en vannledning fra Kvitmyra i utkanten av byen i 1857. Men vannkvaliteten ble dårlig, og innbyggerne klaget over at vannet smakte og luktet grumsete.

På slutten av 1800-tallet ble Hamar rammet av flere tyfoidutbrudd, noe som tydeliggjorde behovet for bedre sanitære løsninger. Det første vannverket, som ble anlagt i Flagstadelva i nabokommunen Vang i 1881, hjalp noe på situasjonen, men Hamar vokste raskt, og behovet for rent drikkevann økte stadig. Vannkvaliteten i Flagstadelva ble etter hvert utilstrekkelig, og det oppstod konflikter mellom Hamar og Vang om ressursene.

Da Hamar gikk inn i det 20. århundre, ble det klart at byen trengte et nytt vannverk for å sikre en stabil og trygg vannforsyning. Etter mange års planlegging ble Gamle Hamar vannverk åpnet i 1956. Dette vannverket, med sitt inntak fra Mjøsa på 15 meters dyp, skulle endelig løse byens vannproblemer og sikre rent vann til innbyggerne.

Vannverket representerte en viktig milepæl i byens historie, men utfordringene var ikke over. Bare 15 år senere førte algeoppblomstringer i Mjøsa til nye problemer, og det ble klart at enda flere tiltak var nødvendige for å sikre rent drikkevann for fremtiden.

I 1974 blir Hias etablert som renseanlegg for regionen og den videre historien kan du høre på de andre QR-kodene vi har plassert rundt i Furuberget.